Har man sagt «ja» til å være fadder, har man også sagt ja til å vise en spesiell omsorg for den som døpes. Derfor vil en god fadder være en som også kan være der når barnet trenger råd og støtte.
En fadder er et vitne som har et ansvar. Under dåpsseremonien sier presten dette til fadderne: "Sammen med vår menighet og hele kirken har dere fått del i et hellig ansvar: å vise omsorg, be, hjelpe barnet til å bruke Guds ord og delta i den hellige nattverd, så barnet kan leve og vokse i den kristne tro".
Hvem kan være fadder?
En fadder må ha fylt 15 år og minst to faddere må være medlem av Den norske kirke. Medlemmer av andre kirkesamfunn kan være faddere så lenge de aksepterer barnedåp.
Barnet må ha minst to faddere. Det er ingen øvre grense for hvor mange faddere det kan være. Minst to faddere må være tilstede under selve dåpshandlingen. Foreldre kan ikke være faddere.
Å velge faddere
Det er vanlig å velge faddere blant familie og/eller vennekrets. De fleste er nøye med hvem de spør, fordi man ønsker at en fadder skal være en voksenperson som bryr seg om barnets beste. Fra gammelt av hadde faddere forpliktelse til å ta seg av barnet hvis foreldrene døde. Slik er det ikke lenger.
Velg faddere i god tid, så Kirketorget får ordnet alle papirer før dåpen. Faddere registreres i påmeldingsskjemaet – helst minst en uke før dere skal på dåpssamling eller ha samtale med presten.
Fadderoppgaver
Dåpen er en gave, og en fadder skal være med å «pakke opp» gaven. I praksis kan det være å bidra til at barnet blir kjent med det som skjer i kirken, med høytidene, med historier fra Bibelen og gi veiledning i rett og galt.
Har man sagt «ja» til å være fadder, har man også sagt ja til å vise en spesiell omsorg for barnet. Derfor vil en god fadder være en som også kan være der når barnet trenger råd og støtte.